Familiegudsteneste

Prosjektkor til "Vi syng og spelar jola inn"

Velkommen til familiegudsteneste

Born og unge

Det skjer mykje for born og unge i haust.

Set av datoane.

Dersom du har lyst til å engasjere deg som friviljug i borne- og ungdomsarbeidet vårt, ta gjerne kontakt med Marte (47177227 eller marte.dybdal@fyresdal.kommune.no)

(Konfirmantane vil få meir informasjon snart.)

Velkommen 🙂

Blakk

Årets fyrste Blakk er 24.september kl 18.00-21.00.

Velkommen!

Hobbygruppa

Hobbygruppa startar opp i september.

Velkommen!

Takk for meg !

Så er det siste arbeidsdag i Fyresdal! Sitter på kontoret og skriver kanskje noen ord for siste gang på hjemmesiden. Har akkurat overlatt nøkkelen til Marte. Tidligere idag ble presteboligen inspisert og godkjent, men jobben med å vaske og rydde ut ble større enn jeg hadde regnet med, så det var bare  med god hjelp av Else Berit, Ingebret og Bjarne at vi ble ferdig. Tusen takk!

Vi har fått en god nyprest i Fyresdal, og da er det lettere å slutte. Jeg ønsker Marte lykke til!

Ellers vil jeg ha med mange minner fra kommunen, og jeg vil takke folk jeg har møtt langs vegen, folk jeg har fått slå av en prat med, og møtt i ulike jobbsammenhenger. Takk til sokneråd, stab og folk i Fyresdal.Takk for gaver fra sokneråd og stab. Fyresdal  kommune som har mye på plass for at folk skal trives. Nå flytter det trolig inn en familie på 5 i prestegarden , så et økt innbyggertall med 4  er jo bonus med at jeg slutter. Ferden går nå til Siljan, så jeg forblir altså i Telemark. Takk for nå!

Tore     (  Bilde: Nøkkelen overlates til Marte.)

Helsing frå Marte - den nye vikarpresten

Etter 20 år utanbygds har eg (Marte Martilla Dybdal) nyleg flytta heim att til Hauggrend med mannen min (Tore) og våre to jenter (Sara-Loti og Eva-Nanti). No har eg  byrja i eit halvtårs vikariat som prest her i Fyresdal. Eg er utdanna sosionom og diakon, og kom hit frå ein diakonjobb i Kristiansand. Der jobba eg med sjelesorg, sorgoppfølging, eldre og i barne- og ungdomsarbeidet. Sjølv om eg no er i gang med presteutdanninga, kjem eg nok alltid til å vere ein «diakon i presteklede». Det kjennes godt å flytte heim att, og eg ser fram til å gå inn i prestetenesta i Fyresdal.  

Kirkens SOS trenger frivillige !

Kyrkja si stand på bygdedagen, i samarbeid med kirkens-sos.

Kirkens SOS er Norges største døgnåpne krisetjeneste. Hvert år besvares  ca 200 000 henvendelser på telefon, sos-melding eller chat. Tjenesten trenger frivillige, og er det kanskje noen i Fyresdal som kunne tenke seg å være med på dette? De som er med, opplever dette veldig ofte som svært meningsfylt.. Det handler om at vanlige folk lytter til de som tar kontakt. De kan være redde, ensomme, syke eller usikre. Den som lytter skal ikke gi råd til innringeren, men kanskje komme med et og annet innspill. Det er ikke noe i veien for at de frivillige selv har vært  gjennom kriser, men det er viktig at du nå har avstand til dem. 

Folk som melder seg må gjennom et kurs først, men nå foregår dette digitalt. Det betyr at folk på bygda ikke trenger å kjøre langt til fysiske kurs, som det var tidligere. Alt kan foregå hjemmefra.Kurset er på totalt 40 timer. Er du interressert , kan du gå inn på kirkens-sos.no/frivillig, for mer informasjon, Det går å an å kontakte Telemarksavdelingen  av organisasjonen på tlf tlf 900 59 297. På kyrkjekontoret har vi brosjyrer om dette, som du kan få.'

Du kan utgjøre en forskjell! Du kan være dagens lyspunkt for andre, gjøre dagen eller natten litt mindre ensom. De frivillige er anonyme, og må ikke presentere seg. Man må være over 20 år.

Open kyrkje i Moland ?

Vi har ikkje opa kyrkje i Moland til vanleg, men om nokon vil sjå kyrkja, kan hende ta med seg sommargjestar dit, så ta en tur innom kyrkjekontoret. Då opnar vi kyrkja, og om ynskjeleg kan vi og seie noko om kyrkja. Det er ofte folk på kyrkjekontoret mellom 10 og 14 på vekedagane.

Flaggstonga i parken på Øyane er reparert

Under dugnaden på Veum kyrkjegard fekk ein ordna med den defekte flaggstonga. Den er no forkorta med ei dryg meter, og vil framover ha ei vimpel på toppen. På dugnaden var det mange som kom, og dei fekk kaffe og lappar i løpet av kvelden. No får 17.mai berre koma!

Diakoniens dag i Treungen

LIV LIA FEKK DIAKONIPRISEN FOR VEST- TELEMARK

Sidan 1994 har Diakonatet i Vest- Telemark dekt ut ein Diakonipris. Han kan anten gå til lag og organisasjonar som yter ekstra nestekjærleg omsorg, eller ein skild menneske som er med på å gjere lokalsamfunna i Vest – Telemark varmare.
I år er det Liv Lia frå Nissedal som fekk prisen i nær fullsett Treungen kyrkje under Diakonisamlinga for Vest- Telemark. (sundag kveld ), og forsamlinga klappe lenge og vel for ein omtykt prisvinnar.

Styreleiar i Diakonatet Oscar J. Garnes lista opp ein lang diakonal CV om eit menneske som tydeleg og venleg i møte med alle menneske, og som har delteke i mange ulike oppgåver som frivillige. Nattkafevert, engasjert pizzasnurtbakar for konfirmantane og ansvarleg for blomane på altaret i Treungen kyrkje.

Saman som kyrkje i heile verda - aksjon for misjon

«Saman som kyrkje i heile verda»
Fyresdal kyrkjelyd har meldt seg på aksjonen «Saman som kyrkje i heile verda» - aksjon 2022.
Aksjonen oppstod i 2020 som ein solidaritetsaksjon i samband med Covid 19.
Aksjonen har vokse fram frå eit initiativ i Agder og Telemark bispedøme, og er i dag landsomfattande. Ut frå situasjonen verda framleis er i, og på bakgrunn av ulike evalueringar, har Agder og Telemark bispedømeråd vedteke å vidareføre «Saman som kyrkje i heile verda» som ein årleg aksjon. Alle kyrkjelydar er oppfordra til å ta del i aksjonen, og kanskje ha eit større fokus på eige misjonsprosjekt. Aksjonen skal vare frå Kristi Himmelfartsdag og fram til Sankthans. I 2022 vil det vere frå 26. mai – 24. juni.
Kyrkjelyden i Fyresdal deltek i aksjonen ved å setje eit større fokus på misjonsprosjektet Mental Helse i Nepal, der hovudfokuset er «Ein betre skulekvardag» og «Foreldrerettleiing». 

30 000 kr innsamlet i fasteaksjonen

I år har innsamlingen til Kirkens nødhjelp gitt et resultat på 30 000 kr .Det er vi godt fornøyd med! Takk til de som har gitt, og takk til konfirmanter og konfirmantforeldre for innsatsen! I år har mye av pengene kommet inn på VIPPS. Pengene går bl.a. til å gi folk i mange land rent vann. Noe går og til Ukraina.

Om flagging i prestegarden - greit å vite!

Moland kyrkje har ikke egen flaggstang. Ved portalen inn mot kyrkja har vi av og til satt opp to balkongflagg som vi bruker på festdager (17.mai, vigsler o.l). Prestegarden  har flaggstang, og mange har sikkert observert at vi bruker å flagge her på en del høytidsdager og på gravferder (først på halv stang, så går flagget til topps etter at vi er ferdig med seremonien).

Når det gjelder flaggdager ellers, så er det forskjell på reglene for offentlige flaggstenger og private flaggstenger. På de første skal det flagges på alle flaggdager. På private flaggstenger er det opp til eieren å bestemme når det skal flagges. Man kan droppe å flagge, og man kan i tillegg flagge når det er spesielle hendelser i familien (fødselsdag, barnefødsel o.l.).

Flaggstanga i prestegarden er definert som privat flaggstang.Dette fordi presteboligen er definert som privat bolig, og presten eller annen leier betaler markedspris  i leie.  Her er det ikke noe krav om at det flagges, men det vil gjerne bli flagget på de viktigste dagene. Men når f.eks. presten er bortreist, vil det til vanlig ikke bli flagget. Kanskje ikke på alle de kongelige fødselsdagene heller ?

Flagget er til vanlig oppbevart på kirketjeners kontor.

Temakveld 6/4 kl 19: : Hans Nilsen Hauge - mannen som forandra Norge

Hans Nilsen Hauge (1771-1824) var bondesønnen fra nåværende Fredrikstad som forandret Norge. Etter en sterk åndsopplevelse i 1796 startet han opp som omvandrende lekpredikant, og samlet ofte store forsamlinger i private hjem. Dette var på denne tida forbudt, og han ble ofte satt i arrest. I tillegg var han en som hadde et blikk for å starte nye virksomheter, bedrifter rundt i landet. Han skrev mange bøker og skrifter, og en periode var han landets mest leste forfatter. Haugianerne, som hans tihengere ble kalt, var på en måte forløperne til organisasjonsliv og frivillighet i Norge. Myndighetene prøvde å stpppe ham, og når han ca 35 år gammel ble satt i arrest på Akershus festning, hvor han ble i flere år før rettsaken kom opp, så ble helsa hans sterkt svekket. Onsdag  6.april kan du høre mer om denne mannen i prestegarden kl 19. Tore S vil fortelle mer her. Enkel servering. Velkommen!

Åpen kirke - mer vanlig også i Norge

Mange som har vært i utlandet, f.eks. i syden, har lagt merke til alle de åpne kirkene . I Norge er vi jo vant med at kirkene er stengt, med mindre det er et arrangement, eller at noen musikere har øving. Det er en tendens til at åpne kirker i Norge blir mer vanlig. I Oslo var jeg nylig innom Sagene kirke. Jeg satte meg ned en stund, og jeg var overrasket over hvor mange som var innom når jeg var der- Noen kikket seg rundt, noen satte seg ned for en stille stund, noen tente lys i lysgloben og kanskje ba en bønn ? Man kunne få en kopp kaffe, lese en bok, studere arkitekturen.

Om det er prest eller diakon til stede , kan man slå av en prat, lufte sine tanker om kirken, bli bedt for eller bli velsignet.

Det er ingen planer om at kirkene i Fyresdal vil bli mye åpne framover, men vi har prøvd oss på åpen kirke på helgemesse et par år nå. Nå prøver vi og åpen kirke påskeaften 16.april  fra kl 11-14 i Moland kyrkje.

Kyrie eleison - med ukrainsk melodi

I Paulus kirke i Oslo bruker de Kyrie eleison med ukrainsk melodi. Kyrie eleison betyr: Herre, hjelp oss, kom oss til redning. En bønn og et rop som er veldig aktuell i disse dager. Dette liturgiske ledd er forøvrig et fast ledd i gudstjenesten også hos oss.Vi vil synge denne versjonen på salme-og solidaritetskvelden i Veum kyrkje 23.mars.

Boka om kyrkjene i Fyresdal til sals på kyrkjekontoret

"Kyrkjene i Fyresdal" av Lars Veum (red) er utgjeven av soknerådet i 2013, og  har mykje stoff og bilete om kyrkjene, historia, om tidlegare tilsette og mykje anne stoff. Den er til sals på kyrkjekontoret for kr 100.

Bøn for Ukraina

Heilage, treeinige Gud,
du som er kjelda til visdomen, freden og kjærleiken!
Saman med kyrkjer i heile verda kjem vi til deg og ber: verna folket i Ukraina!
Kom med di trøyst til alle dei som er redde og som er i dei krigs- og konfliktramma områda.
La dei erfare din kjærleik og fred, og gjennom det finne mot til gode gjerningar.
Til deg kjem vi med vår uro og ber om fred i Europa og verda.
Gi leiarane i verda visdom, mot og handlekraft til å avslutte krigshandlingane, redde
menneskeliv og finne fredelege løysningar.
Jesus Kristus, du som er lys for verda, kom med din fred! Amen

(Denne bøna vil vi be på messa i Moland kyrkje 27.2)

INNSPILL: Hva er en preken ?

I en gudstjeneste er det som normalordning en preken/tale. Det er faste tekster alle prester skal preke over hver søndag. Prestens oppgave er å tale ut fra teksten, forklare teksten, komme med vurderinger om hvordan man  skal forholde seg til teksten i dag. Nytestamentet er jo  skrevet for over 2000 år siden. Det er ikke alltid lett å overføre det som var vanlig tankegods da til situasjonen idag. De fleste kristne tenker likevel at de bibelske skriftene er inspirert på et eller annet vis.I tillegg tenker vi at Den hellige ånd skal levendegjøre budskapet idag.

Prekenen bør tilpasses målgruppen. Er det familiegudstjeneste bør talen være kortere og enklere.Hele prekenen trenger ikke bare handle om hvordan ting var på Jesu tid. Man kan bringe inn ting fra kirkehistorien, og aktuelle ting fra nyhetsbildet. En av sjefene jeg hadde en gang, sa at presten skal ha sitt virke ved å ha bibelen i den ene hånda, og lokalavisen i den andre. Prekenen skal ha bibelsk substans, men være aktuell og tilpasset tiden man lever i og også tilpasset hvor vi befinner oss. En preken i Oslo kan godt skille seg litt ut fra en preken i ei bygd i Nord-Norge. Dert kan være utfordrende å preke. Ofte får presten lite respons og tilbakemelding det som blir sagt. Vær gjerne mer frimodig med å gi tilbakemelding!

Prekenen bør være oppbyggelig og oppmuntrende, hjelpe folk til å bli bedre kjent med bibelen, med Jesus og med hvordan et kristenliv  kan  arte seg. En preken bør også gi rom for alvoret, men bør og være inspirerende og engasjerende.

Tore S

Podcast om diakoni: Diakonalgang

Prostidiakomn Eilev Erikstein har laget en podcast om diakoni. Den heter "Diakonalgang", og handler om tematikk og intervjuer om diakoniens ulike uttrykk. Podcasten kan finnes bl.a. på Spotify, og anbefales. Hva er så en podcast? Det er et slags radioprogram med forskjellige episoder. De legges ut på ulike plattformer som Spotify, aCAST M.FL.  Søk opp "Diakonalgang", og spill av episodene på mobiltelefonen eller helst på en bluetoothhøyttaler. Episodene kan ha veldig ulik lengde, og det finnes ellers  utallige ulike podcaster som omhandler allverdens temaer. Fordelen med dette formatet er at man kan høre på dette når som helst. Spotify er gratis med reklame, men koster kr 109 pr. måned i reklamefritt abonnement. Dette inkluderer det meste av all verdens sang og musikk. 

INNSPILL: Nattverd - kva er det ?

På mange gudstenester er det nattverd. Nattverd er eit måltid Jesus innstifta på skirtorsdag, kvelden før han døde på korset. Han satt og åt påskemåltidet med læresveinane, då tok han eit brød og sa at : "Dette er mitt lekam". Så tok han vinkaraffelen og sa:" Dette er mitt blod." Dette henviste til det Jesus skulle dagen etter, å dø på korset "for verdsens synder". Så sa han :Gjer dette måltidet til minne om meg.

Etter dette har nattverden vært en viktig del av det kristne livet. Nattverden er eit av dei to sakramenta i lutherske kyrkjer. Det andre er dåp. Eit sakrament er eit nådemiddel som er ei kobling av  noko fysisk, noko heilt vanleg (vatn, vin, brød), og eit ord frå Jesus. På gudstenestene er alle velkomne til nattverd, og vi seier då: Kom, for alt er ferdig. Vi deltek i nattverden , ikkje fordi vi har alt på stell, men fordi vi vil ha del i Jesu tilgjeving, og Jesu nåde. Det handler ikkje om at vi er perfekte, at vi er "veldig religiøse", men at vi vil ha eit fellesskap med Jesus, han som kom for å ha fellesskap med syndare.

No er det og slik at born er velkomne til nattverd, og då har vi alkoholfri vin. For dei minste borna kan man og ta med borna til nattverden, men i staden  for brød og vin, velsignar presten borna.

Til vanleg har vi nattverd med "dypping", ein får ei oblat, og dypper denne i vinen.

FOTO: Vinen er i det vi kallar "kalk". Dei små begra som kvar einskild drikk av, kallar vi "særkalkar".

Pandemien og dei greske bokstavane

Pandemien har gjort oss meir kjende med det greske alfabetet. Forrige mutant heit delta ( d), no har vi omicron ( o). Kristendomen har et nært forhold til det greske alfabetet, for heile nytestamentet er på gresk. Alle prestar må lære seg gresk i utdanninga, for å kunne lese nytestamentet på originalspråket. Eit viktig symbol i kyrkjekunsten og  på dei liturgiske kleda  er xr (chi-ro). Det er de fyrste to bokstavane i xristus. Kvifor heiter det alfabet ? Jo, fyrste bokstaven i det greske alfabetet er alfa (a), den andre bokstaven er beta ( b). Alfa pluss beta = alfabetet.

Var dette kanskje litt gresk for deg ! Ja, det er gresk!