Om kirkeklokker og klokkeringing

Nesten alle kirker i Norge har kirkeklokker, gjerne flere. De fleste i kirketårnet, men klokkene kan også være i en egen bygning ved siden av kirken. Noen kaller dette en stupul.Kirkeklokkene har vært en viktig del av utrustningen av kirkene i store deler av verden. Men det tok flere hundre år før dette skjedde. Kirkeklokkene brukes i forbindelse med gudstjenester og kirkelige handlinger. Men de kan også brukes i forbindelse med alvorlige hendelser i landet, som f.eks. ved krig. Kirkeklokkene ble bl.a. brukt for å minnes de døde på 10-årsmarkeringen for 22.juli 2011.

-Må en kirke ha kirkeklokker ?'

Dette er en viktig tradisjon, men det er ikke noe krav om å ha kirkeklokker. Likevel er klokkeringing nevnt som en del av liturgiene i Den norske kirke.

Hvile typer bruk har vi av disse klokkene ?

Man kan ringe, kime (jfr. julesangen "Kimer i klokker") eller klemte. Før en gudstjeneste ringes det i 5 minutter. Det er ofte førringing kl 10 og/eller 10.30. Etter velsignelsen slås det 3x3 slag. Mange kirker har automatisert ringingen, men mange kirker har manuell ringing. Da må kirketjeneren  som regel opp i tårnet og ringe med håndkraft.

Hva med gravferder ?

Det ringes ca 5 minutter før seremonien starter. For øvrig har hver kirke sine egne ringetradisjoner. Man klemter ofte mens man går ut til grava, noen klemter når man senker kista, og de fleste har 3x3 slag til slutt. Reglementet for ringing tar hensyn til at hver kirke kan følge sine egne tradisjoner (sedvane). Når en prest er vikar i en annen kirke , må det spørres om de lokale ringeskikkene.

Hva med høgtider? 

Jul, påske og pinse blir ringt inn  julaften, påskeaften og pinseaften. Da ringes det en time 16 - 17, eller fra 17-18. Innimellom tar man gjerne noen pauser. Der det er manuell ringing hender det at folk fra nabolaget til kirken deler på å ringe.

Andre typer ringing ?

Noen kirker i byene  har ringing oftere, kanskje hver time på dagtid. Noen naboer kan oppleve dette sjenerende, og da bør nok kirken i noen grad ta hensyn til de som opplever dette. Ikke så OK å vekkes en søndags morgen.

Finnes det utdanning i klokkeringing ?

Ja, det gjør det. Ikke i Norge, men i mange land inkludert Dabnmark kan du studere klokkeringing i flere år. Da handler det også om å spille melodier på klokkespill, slik f.eks. rådhuset i Oslo har. Der veier den tyngste klokka 4 tonn. En som har denne utdanninga kalles klokkenist.

Lages klokker i Norge ?

Ja, det finnes en klokkefabrikk i Tønsberg (Nauen). De leverer de fleste kirkeklokker i Norge.

Er det noe kristent med klokkeringing ?

Litt ja, mest nei. Klokkeringing er en lyd, uten noe budskap. Men siden tradisjonen rundt klokkeringing er så sterk, så forbinder mange klokkeringing med en kirkelig aktivitet.

Interessert i mer stoff? 

Hør på en podcastepisode av "Museum", om temaet "Kirkeklokker i Valdres". 27 minutter. Finnes bl.a.på Spotify.

FOTO: Kirkeklokke i Veum kyrkje.